Hopp til innholdet
OBOS Forrentningsbygg
Tveita
Senter
Varehandel
Matbutikk
Butikk
Kjøpesenter

Bildet ble tatt 22. april 1977
70-tallet
70 tallet
1970

Tveita Senter 50 år

Torsdag 19. november fyller vårt kjære senter hele 50 år! Våre kunder er hjertelig velkomne til å besøke vårt lille hus med bildeutstilling og nostalgi i 2. etasje.

Tveita senter var landets første overbygde butikk- og servicesenter. Nå er det femti år siden det åpnet.

«Supert senter på Tveita med overbygget torvareal», var overskriften i Aftenposten på åpningsdagen 18. november 1970. Det nye senteret hadde glassvegger og varmluft, og avisen refererte en begeistret butikkeier: «Tenk å kunne vandre fra forretning til forretning uten å bli våt eller fryse». For femti år siden var det faktisk en ny tanke. Tveita senter var landets første senter med butikker, bank og post, helsetjenester, samfunnshus og et eget ungdomssenter under ett og samme tak. For ikke å glemme T-banestasjon i underetasjen. Første etappe av Furusetbanen åpnet samtidig med senteret, med Haugerud som foreløpig endeholdeplass. Til Furuset kom banen først i 1978.   

           

Historiske bilder
Gamle bilder
Historie
Svart-hvitt
Sort-hvitt
Sort\hvitt
Svart\hvitt

Bildet er fra åpningen av Tveita-senteret i 1970

Tveita
Senter
Varehandel
Matbutikk
Butikk
Kjøpesenter

 Senteret på Tveita var stort. Like stort som gressmatta på Bislet, kunne Arbeiderbladet fortelle. Og det var dyrt: 31 millioner kroner hadde det kostet, inkludert T-banen. Men så handlet det også om langt mer enn shopping i behagelige omgivelser. I tiårene etter andre verdenskrig vokste Oslo i et voldsomt tempo. Helt nye bydeler skjøt i været på steder hvor det tidligere hadde vært gårdsbruk og villabebyggelse. Og her spilte bydelssentrene en avgjørende rolle. Folk strømmet ut i de nye drabantbyene. De trengte butikker, og de trengte banker, postkontor, leger og frisører. Men ikke minst trengte de et sted å gå til, et sted hvor det var liv og røre, hvor det var noe å se på og hvor man kunne møtes.

Historiske bilder
Gamle bilder
Historie
Svart-hvitt
Sort-hvitt
Sort\hvitt
Svart\hvitt

Bildet er fra åpningen av Tveita-senteret i 1970

Tveita
Senter
Varehandel
Matbutikk
Butikk
Kjøpesenter

Da Tveita senter åpnet bodde det rundt 9000 mennesker i selve drabantbyen. De hadde flyttet inn i løpet av 1960-tallet, i høye og lave blokker og rekkehus. Tveita hadde også fått skoler og bibliotek, men det var først da senteret åpnet at den nye bydelen var komplett og selvforsynt med det folk trengte i hverdagen. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene, og senteret ble plassert slik at ingen skulle ha mer enn 350 meter å gå til banen og butikkene.

         

Historiske bilder
Gamle bilder
Historie
Svart-hvitt
Sort-hvitt
Sort\hvitt
Svart\hvitt

Tveita borettslag
819 leiligheter
Treroms (3-roms) til ettroms (1-roms)
Adresse: Nåkkes vei
Innflyttingsår: Feb. 1967 - feb. 1969
Arkitekt: Hans Backer Fürst
Bydel: Tveita

Blokk
Bolig
Hus
Hjem
Senter
Kjøpesenter
Butikk

Side 225 i "Obos - Hus og hjem i 75 år"

Bildet ble tatt fra Kaffeterian hos EPA på Tveita-senteret med  utsikt mot Tveita borettslag

   Men Tveita senter var selvfølgelig ikke bare for de som bodde på Tveita. Befolkningen på Hellerud og Haugerud var selvskrevne kunder på senteret, og man så for seg at folk ville komme fra både Bryn og Oppsal og for den saks skyld fra helt andre kanter av byen. For disse sto hele 550 parkeringsplasser til disposisjon.

Det manglet ikke på tilbud på Tveita. Senteret var innholdsrikt med bakeri og blomsterbutikk, to banker og bok- og musikkhandel. Fotograf og frisør. Skobutikk og supermarked, renseri, ur og optikk og et lekkert apotek med skinnende hvit innredning. I tillegg til kommunale kontorer og helse- og sosialtjenester. Med sine glassdører og rulletrapper, snackbarer, flaskeautomater og selvbetjeningsbutikker var senteret også hypermoderne.

Da det åpnet for femti år siden, var Tveita senter planlagt for å betjene rundt 25 000 mennesker. Det tilsvarte en by på størrelse med Moss. Og faktisk skulle det nye drabantbysenteret fungere omtrent som sentrum i en tradisjonell småby – som torg, storgate og knutepunkt på en gang. Derfor er drabantbysentrene mer enn bare kjøpesentre. Og derfor har de også en viktig plass i den moderne Oslo-historien – som de kommersielle, kulturelle og sosiale omdreiningspunktene i etterkrigstidens nye bysamfunn.

OBOS Forrentningsbygg
Tveita
Senter
Varehandel
Matbutikk
Butikk
Kjøpesenter

Bildet ble tatt 22. april 1977
70-tallet
70 tallet
1970